Har du noen gang følt at strategien har mistet retningen? Det hadde jeg, da jeg snakket med en administrerende direktør som var lei av strategi – og, for å være ærlig, litt lei av meg også.

Da jeg spurte hvordan strategiarbeidet hans gikk, sukket han: «Ærlig talt? Jeg har ikke tid til det lenger. Alt endrer seg uansett. Vi må bare være fleksible.»

Han hadde kansellert de faste strategimøtene sine. Ingen oppfølging. Ingen refleksjon. Ingen retning.

Photo by AbsolutVision

Jeg skjønte raskt problemet. Han så på strategi som en plan. En rasjonell øvelse. Noe man måtte gjøre, ikke noe man ønsket å gjøre.

Men strategi er ikke bare en plan. Det er en praksis. En rytme. En måte å koble mennesker, formål og fremdrift på.

Når organisasjoner forlanger strategisk klarhet, dukker alltid det samme mønsteret opp:

• De kaster bort tid og penger på motstridende initiativer.

• Ansatte mister engasjement fordi de ikke lenger ser hvordan arbeidet deres passer inn i det større bildet.

• Ledelsen ender opp med å brannslukke i stedet for å lede.

• Selskapet blir tregere, svakere og mer sårbart.

Alt i jakten på «fleksibilitet». Ironisk, ikke sant?

For ekte smidighet kommer ikke av å forlate strategi. Den kommer fra klarhet. Når strategi lever som en kontinuerlig praksis, snarere enn en årlig ritual, gir den teamene retning, energi og fart i samme retning.

Strategi er ikke et dokument. Det er en disiplin.

Det CEO-en ikke så, var at strategi ikke handler om å forutsi fremtiden. Det handler om å skape fokus når alt føles usikkert.

Når ledere slutter å snakke om strategi, får de ikke mer frihet; de mister felles retning. Og når ansatte ikke ser sammenhengen mellom sitt arbeid og organisasjonens formål, forsvinner motivasjonen stille.

Tenk på forskjellen mellom disse to tankesettene: 🔴 Strategi som plan: «Vi har allerede en strategi. La oss bare følge den.» 🟢 Strategi som ferdighet: «Vi vet hvor vi skal — og lærer kontinuerlig hvordan vi kommer dit.»

Når strategi blir en levende ferdighet, omdannes usikkerhet til bevegelse. Den hjelper folk å forstå endring i stedet for å bli overveldet av den.

Jeg spurte CEO-en: «Hva om strategi ikke handlet om å lage en ny plan, men om å hjelpe folkene dine å holde forbindelsen til retning og formål?» Han så ned på bordet et øyeblikk, og sa så: «Kanskje strategien vår ikke er ødelagt. Vi har bare mistet kompasset.»

Akkurat. Målet er ikke å lage et bedre kart. Det er å sørge for at alle fortsatt kan finne nord.

De beste strategiene lever ikke i PowerPoint-presentasjoner. De lever i mennesker. I samtaler, i beslutninger, i daglige valg. Hver dag.

Så spør deg selv: Har du en strategi som folk fortsatt tror på? En som lever mellom møtene?